Skal vi bare ha fokus på lokale saker? Er det ikke slik at det lokale henger sammen med det sentrale, og det sentrale med det globale? Jo, selvsagt er det slik, men det kommer litt for sjelden fram når lokale saker skal frontes.
Når vi argumenterer for lokal vekst, snakkes det i dag om sammenslåinger, stordriftsfordeler, næringsutvikling, arbeidsplasser. Godt nok og sant nok sett innenfor den rådende økonomi og styring, men handler det ikke dypest sett om mer av det samme? Mer av det samme som vi har gjort de siste årene. Og hvor befinner vi oss? En trenger ikke å ha studert økonomi for å se at forgjeldingen øker både privat og offentlig. Min kommune har gjeld; din har det antageligvis også. Jo, vi har oljepenger, men når det gjelder svært mange andre næringer, går det relativt dårlig. Bedrifter flagger ut. Vi har ikke lenger råd til å betale oss selv den lønnen vi mener vi fortjener. Vi er avhengige av dem som jobber billigere enn oss i de fleste sammenhenger.
Er det ikke i så fall en vinn-vinn-situasjon? Tja, både og. Når det gjelder tekstilindustrien, er det i alle fall ikke slik. Jeg leser at vi i dag kjøper klær til halve prisen av hva det kostet på 1990-tallet. «Arbeiderne i Asia betaler prisen,» sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. Alle som har fulgt med litt i nyhetsbildet de siste årene, vet mye om dette.
Angår dette deg og meg? Jeg mener at det gjør det. Og hvorfor er dette en farlig utvikling? Fordi det som er den nære virkelighet i den verden vi vokser opp i, blir en selvfølgelighet for oss. Men er det riktig og rettferdig; har vi fortjent å ha så veldig mye mer enn resten av verden? Bør det ikke gjøre oss litt ydmyke om ikke annet? Per Fugelli sier at det eneste som kan redde verden, er en global velferdsstat. Jeg tror han har rett.
Vår egen velstand er i noen grad tuftet på tidligere generasjoners flid, nøysomhet, solidaritet og fredsvilje, men vi må også innse at den i dag er bygget på en grunnleggende urettferdig verdensorden. Vi har det ikke bedre fordi vi er bedre. Derfor finner jeg det provoserende når vi noen ganger føler oss så fantastisk gode om vi f.eks. tar imot noen flyktninger fra deler av verden hvor tilstandene i dag er grufulle.
Vi må se ut over vår egen lille krets; vi bør finne glede i å hjelpe og glede i å utøve moderasjon. Vekst har vært et mantra. Vekst har vært ensbetydende med flere arbeidsplasser og høyere materiell levestandard. Vi trenger ikke forbruksvekst i Norge; vi trenger noe ganske annet. Det finnes andre måter å tenke og utøve økonomi på som er mer i pakt med menneskers sanne behov. Vi har ikke behov for mer shopping; vi har behov for noe helt annet. Kjenn etter selv!
En siviløkonom holdt et foredrag om økologisk økonomi. Han sa at alle andre fag på høgskoler/universiteter ble presentert for studentene fra flere perspektiver, men når det gjaldt økonomi, handlet det kun om ett perspektiv: det markedsliberalistiske.
Det har fått dramatiske konsekvenser for verdensøkonomien. Det har ført til store enheter og opphopning av kapital. Det har medført lovgivning som er til fordel for de taktisk dyktigste og mest grådige. Multinasjonale selskaper er i dag i ferd med å overta styringen i verden gjennom TTIP, TISA og andre handelsavtaler.
Mange mener at kapitalen i dag har større makt enn politikerne. Det er skremmende. Jeg leser i BT Magasinet et intervju med Eva Joly. Hun forteller: «Åtte tusen milliarder skattekroner gjemmes unna i hjertet av Europa hvert år.» Internasjonale selskaper som Amazon, Ikea og Apple er blant verstingene. Ofte kan de operere i land som er medlem av eurosonen og med velsignelse fra landenes regjeringer.
Artikkelen er publisert 14. juni 2015. Les selv. Luxembourg bl.a. hadde inngått særavtaler med 340 av verdens største selskaper, slik at disse skulle slippe unna med minimal skatt, ned mot en prosent. Selskapene lagrer sine overskudd i skatteparadiser. Alt dette foregår midt i hjertet av Europa.
I tillegg skjer en enda større utbytting i utviklingsland og i framvoksende industriland. I perioden 2003- 2012 ble de tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt. Dette er penger som burde vært investert i skole, utdanning, helsetjenester, arbeidsplasser og samfunnsinstitusjoner. (Publish What You Pay Norway)
Jeg ville ved et lokalvalg også ha sjekket hva de ulike partier har av holdninger til slike saker og hvilket fokus de har på sakene. Og ikke minst: Hva mener ditt parti om TISA, de nye handelsavtalene som i hemmelighet framforhandles mellom Norge og andre land og som ifølge seriøse kommentatorer kan gjøre at vi i framtida mister råderett over infrastruktur og tjenester i landet som vi alle er avhengige av; det handler om avtaler som aldri kan re-forhandles. Hvordan skal lokale bedrifter kunne konkurrere mot disse aktørene?
Skal vi bare fortsette som før og ha økonomisk vekst som eneste mantra, så åpner det opp for en kommersialisering av samfunnet som er mer skremmende enn vi har sett tidligere. Det vil garantert tjene kapitalkreftene, men ikke den jevne borger. Dette handler ikke om privat kontra offentlig slik vi har tenkt før. Dette handler ikke om anstendig, privat næringsliv; det handler om rå, kommersiell drift. Er dette mulig å stoppe før det tar kvelertak på verdenssamfunnet? Det er mye vi bør ha i bakhodet når vi stemmer lokalt!
I Miljøpartiet de Grønnes prinsipp-program står det:
Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Vi tar mål av oss til å utforme en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper: solidaritet med andre mennesker, solidaritet med fremtidige generasjoner og solidaritet med dyr og natur.
Vi skal love å peke på disse sammenhengene helt til alle partier tar helheten på alvor. Det er velgerne som bestemmer. Tør du tenke nytt!
Paula Elvesveen
